hits

Walk the talk

Jeg er fryktelig flink til å komme med gode tips til alle rundt meg, men jeg er faktisk ordentlig dårlig til å følge rådene selv. Jeg skravler i vei om hvor viktig det er med periodisering i treningen, variasjon og skadeforbyggende trening. Jeg snakker i vei om tøyning og dynamisk oppvarming, variasjon i intensitet og varighet på øktene. Jeg snakker om kostholdet og viktigheten av variasjonen der. Jeg forteller venninnene mine at de må huske å slappe av og senke skuldrene litt i en hektisk hverdag, jeg ber dem om å ikke bry seg om hva alle rundt dem tenker og huske å sette pris på de tingene mabn faktisk har, istede for å kun strebe etter alt man ønsker å ha. Jeg snakker om fokus på det som betyr noe, og viktigheten av å ta vare på seg selv, ikke bekymret seg over unødvendigheter.

Vel, alt dette er helt supert, men det komiske er, at jeg klarer jo ikke følge disse rådene selv. Jeg stresser rundt som en galning, stresser over eksamen, tenker alt for mye på hva alle andre måtte mene om meg og mitt, bekymrer meg over så latterlig mye tull, og durer i vei med de samme treningsøktene uke etter uke. Jeg er fryktelig dårlig på å slappe av, og jeg tenker konstant på alt jeg burde gjort, alt jeg skulle ønske jeg fikk til og alt jeg kan forbedre. Altså det blir jo bare for dumt. Nå er det på høy tid å snu pekefingeren litt mot meg selv, og prøve å leve litt etter mine egne råd. Walk the talk som man sier. Det nytter ikke å snakke i vei til andre, hvis du ikke klarer å etterleve rådene selv. Jeg skal derfor prøve å bli litt flinkere til å stresse ned, ikke bekymre meg unødig, senke skuldrene, trene litt smartere (ikke mer, eller mindre, men smartere) og generelt lære meg å ikke bry seg så fryktelig mye om ting som ikke er viktig. Kanskje flere kan kjenne seg igjen i dette? 

Følte bildet av meg som utfører øvelsen Farmers Walk passet fint til dette innlegget.

Dette var altså en liten innrømmelse fra meg denne tirsdags formiddagen. Jeg har blitt god på å innrømme svakheter i det siste, og det er tydelig at det settes pris på hos dere. Jeg tror det er viktig å tørre å vise sine litt svakere sider også, jeg har hvertfall kun opplevd positiv respons når jeg gjør det, og det er jeg veldig takknemlig for. 

 

Smiiiil Maren

4 kommentarer

hei, jeg har lyst til å fortelle deg noe, men føler det blir veldig personlig, kan du svare og leser du mail? unødvendig å sende en lang mail hvis jeg ikke får svar, eller at den ikke blir lest? :(

Believe me or not men dette innlegget her var akkurat det jeg trengte i dag! Du inspirerer meg til å bli en bedre versjon av meg selv. Takk!! Digger bloggen din :)

Skjønner akkurat hva du mener, passer alltid på å gi tidenes beste råd om hvor fantastiske vennene mine er, hvordan de bør sette pris på egenskapene sine, passe på å få nok hvilke i trening og lignende.. Men selv føler jeg at *det gjelder ikke meg*, jeg har ikke positive sider, bør trene hver dag og har ikke noe jeg bør dette pris på ved meg selv.. Så vi har alle noe å lære her, følge våre egne råd selv også! <3

Hehe, ja, kjenner meg veldig igjen i dette. Er lettere å "se" andre og gi råd, enn å se det hos seg selv og følge sine egne råd. Og så blir man påminnet det (bl.a når man leser innlegg som dette :) ) og tenker at man skal bruke det i hverdagen. (Og så glemmer jeg det litt igjen, før jeg får en ny påminnelse :D ) Vi er bare mennesker? :D

Skriv en ny kommentar