hits

Når motivasjonen forsvinner

 

Denne følelsen jeg har akkurat nå kan ikke beskrives. Jeg har den nyeste utgaven av ShapeUp foran meg, hvor jeg er så heldig å få lov å bidra med enda et treningsprogram med egen kroppsvekt. I tilegg har jeg favoritt questbaren, og knekkebrød med ost, skinke og paprika. Leiligheten er ryddet, arbeidsuken er over og jeg har fri hele helgen. Kjære gode himmel så godt dette føles!


Jeg er totalt hektet på knekkebrød med ost og skinke for tiden, og kunne spist det til så og si alle måltider, eneste kjipe er at jeg sikkert må ha ti knekkebrød for å bli ordentlig mett av det. Hehe. I og med at det er fredag i dag, og middagen blir flyttet til litt senere på kvelden, så passet det perfekt med knekkebrød som en liten "brannslokker" før middagstid. 

Jeg har hatt et par dager totalt treningsfri nå, og jeg skal være ærlig med dere om hva grunnen er. Jeg mistet litt piffen, luften gikk ut av ballongen og jeg har måttet ta to steg tilbake og tenke meg litt om. Tenke på hva det er med treningen som gir meg en så enorm glede, hva er det som trigger så ekstremt og hvorfor gjør det meg så lykkelig? Jeg har skrevet ned noen punkter, snakket med mennesker som inspirerer meg, og mennesker som kan mye mer enn meg på dette feltet. Sakte men sikkert kommer gnisten tilbake, og jeg kjenner at for hver treningsfrie dag som går så savner jeg det mer. Det er godt å kjenne på. Det føles godt å lengte etter endorfinene, det føles godt å kjenne at uten treningen så mangler det noe helt elementært i min hverdag. Jeg tror jeg skal trene i morgen - nei vet du, jeg skal trene i morgen! 

Noen som kjenner seg igjen på den følelsen? At treningslysten bare dør, og du må jobbe med deg selv for å finne den frem igjen. Jeg hører mer enn gjerne på deres erfaringer her. Jeg er sikker på at vi kan få mye ut av å dele litt tanker og erfaringer her.

Nå er det fredagskveld, og den skal tilbringes med mennesker jeg er glad i. I morgen er det frilørdag med cafekos, kvalitetstid med lille prinsesse-niesen min, og jentekveld med en god venninne. Søndag skal jeg ut på tur, og kamera er selvølgelig med. Dette blir en fin helg dere, jeg kjenner det på hele meg. Jeg smiler igjen, og kjenner energien sniker seg tilbake igjen. Jeg måtte melde pass i går, og gikk å la meg så tidlig som kvart over åtte (!!). Jeg sov uavbrutt i over 10 timer. Det gjorde susen, og i dag føler jeg meg som meg selv igjen. 

Håper alt er fint med dere, og at dere er klar for en super helg

 

Smiiiiil Maren

 

 

18 kommentarer

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver! Av og til trenger nok kroppen bare litt avstand for å finne gnisten igjen. Jeg håper du får en veldig fin helg! Du inspirerer hver dag! :)

Helt enig der! Men så angrer jeg og savner det når jeg har tatt litt fri fra treningen :)

Høres ut som en veldig god følelse en fredag kveld ja :-) Hvis jeg mister motivasjonen tenker jeg at jeg ikke vil ødelegge alt jeg har bygget opp ved å droppe trening en lengre periode. Men trener nok litt mindre og fokuserer på det jeg synes er gøy, og heldigvis pleier det etterhvert å komme en trening hvor alt stemmer og jeg husker hvor gøy det er.

Ønsker deg en kjempefin helg, med eller uten trening! :-)

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Plutselig forsvinner motivasjonen, og det tar tid å dra den frem igjen. Derfor er det topp at nettopp det er ett av temaene i nyeste ShapeUp, blant så mye annet godt lesestoff! Og så digger jeg kjerneøvelsene du viser frem, de skal jeg benytte meg av på neste styrkeøkt. Inspirasjons- og motivasjonsboost, hurra!

Nyt helga og lad batteriene! Selv skal jeg delta på volleyballturnering i morgen, og det blir så utrolig gøy. Fredagskvelden blir derfor brukt til å lade opp energilagrene, så jeg er fit for fight i morgen.

Håper treningsgleden kommer for fullt tilbake

Hei:) så godt å lese det:) har faktisk slitt litt med akkurat de følelsene denne uken:) kjenner på å være litt sliten, og motovasjonen stakk vist litt av. Men har likevell gjennomført fire økter, og sier meg fornøyd med det:) har gjennomført fordi jeg vet godfølelsen kommer etterpå. Tenker litt på om det alltid er så lurt når kroppen føles litt sliten og sofaen frister mest. Må stille meg spm noen ganger om jeg gjør det fordi jeg må eller vil. Heldigvis er svaret nesten alltid fordi jeg vil og elsker trening:) noen andre ganger er svaret delvis at jeg må. Men som sagt kommer go følesen etterpå, og da er sofaen dobbelt så deili å lande på:) etter å ha lest innlegget ditt, ble jeg motivert til å ta det med ro i helgen. Ikke kjøre flere økter fordi jeg føler jeg må. Kanskje blir det en liten rusletur på søndagen eller kanskje blir det sofaen hele dagen:) takk for at du er så ærli, og sier det at trening ikke alltid er så lett:) nyt helgen:)

Skal kjøpe Shape up i morgen :) gleder meg

Veldig fin den skålen du har druene i! Hvor er den kjøpt??

Og veldig bra og åpent innlegg, fint at du deler av deg selv:)

Kjenner meg veldig godt igjen! Er inne i en slik fase nå jeg også, bare at den har vart litt lenger enn et par dager 😝 For min del mister jeg ikke direkte motivasjonen til å trene, jeg mister evnen til å overbevise meg selv om at alt blir bedre når jeg kommer i gang. Jeg elsker å trene, men når totalbelastningen i hverdagen er for høy, er det lettere å skippe treningen. Jeg vet derimot at motivasjonen og treningsgleden kommer tilbake, så jeg stresser ikke med det. Jeg gikk på en solid smell for 1,5 år siden og måtte starte på bunn når det kom til trening. Da gikk jeg rundt med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk eller orket og det gjorde ikke saken noe bedre. Nå trener jeg når jeg har tid og lyst, noe som egentlig er ganske ofte. Hvis treningen blir et ork og treningsgleden blir borte, tror jeg det er like greit å ta en liten pause. Med god samvittighet:) jeg har ikke tenkt å bli verdensmester i noe som helst og trener deretter 😁 Du finner garantert motivasjonen tilbake, det er jeg sikker på! Ha en fin kveld.

Jeg mister gnisten totalt inimellom også, og tenker at hey, kanskje skal jeg bare slutte å trene helt. Men så får jeg den heldigvis tilbake igjen. Jeg tror det stort sett er når jeg har trent mye og hardt en periode og ellers har mange andre baller i luften det skjer. Så sier kroppen ifra selv at den trenger en lille pause. Og pause er også viktig. Det eneste kjipe er jo at man blir så støl når man har vært for lenge uten trening.

Du er alltid så åpen og ærlig, og det er så fint! Ingen er supermennesker, og vi trenger alle å lade batteriene av og til! Håper du har en super helg, og en bra treningsøkt :) Klem

Jeg kjenner meg så godt igjen, Maren! Jeg har de siste årene vært ordentlig bitt av løpebasillen. Det er for meg balsam for sjelen og terapi i en ellers hektisk hverdag som jeg trenger mer enn noe annet. Jeg meldte meg så overentusiastisk på Oslo Halvmaraton tidligere i våres for andre år på rad etter å ha fått med meg kusinen min og samboeren hennes. Hadde i tillegg en knalltøff vår og sommer med skole og valgkamp. Når løpet hang over meg i tillegg følte jeg til slutt at løpeøktene, som jeg visste jeg måtte gjennomføre for å i det hele tatt komme meg gjennom løypa, ble mer en plikt enn den gleden jeg tidligere hadde fått av det. Jeg fikk til en del økter, men det ble mindre og mindre. Det var ikke før på startstreken under Oslo Halvmaraton jeg skjønte at noe var galt da jeg plutselig fikk tårer i øynene av tanken på de neste 2 timene. Fullførte løpet, men når den følelsen skylte over meg skjønte jeg at jeg aldri burde meldt meg på. Løpegleden hadde i løpet av året forsvunnet og tatt med seg all glede jeg har hatt med trening.

Har riktignok kommet på rett kjør igjen nå :) Fikk et tilfeldig og bra tilbud på nytt treningssenter der jeg ikke nølte lenge med å si ja til PT-timer. Definerte målene mine til å jobbe med styrken og bli sterkere, uten å skulle fokusere så mye på tall og cm og hvordan jeg så ut. Definerte også mål om å få treningsgleden tilbake, noe PTen min syntes var veldig hyggelig. Har trent med en fantastisk jente i 2 måneder nå, og angrer ikke! Veiledningen og treningen med henne har gitt meg litt gnis igjen, og selv med eksamensperiode får jeg gjerne til 5 økter i uka :)

Nei, jeg har virkelig hatt et dypt halvår i våres med treningsgleden. Men er som du sier, det har hjulpet og prate med erfarne folk om det og få rett veiledning og bli minnet på ting her og der! Håper du ikke haster deg med å komme tilbake til SuperMaren over natta. Ta den tiden du trenger, det er så viktig for deg selv. Husk at du kan bruke bloggen din til mye annet enn kun å dokumentere og vise frem øktene dine :) Trening inneholder jo så mye mer, og det er det viktig å ikke glemme!

Ha en flott helg Maren :)

God morgen :)

Har lest de to siste innleggene dine, og fikk lyst til å komme med noen tanker. Kanskje har ikke treningsgleden din dødd, kroppen din har kanskje bare dempet den ned en periode, fordi kroppen prøver å si at den trenger mer ro og hvile? :) At det blir litt for mye på mange fronter, kombinert med mye trening, og for lite tid og rom for å gi seg selv helt fri?

Ser at du skriver at du blir irritert på deg selv fordi du må roe ned. Er selv ganske "flink" til å la det gå i ett, med masse på agendaen, sammen med en relativt høy treningsmengde. Selv om jeg er veldig glad i å trene, har jeg i større grad begynt å se at kanskje kunne jeg hatt flere fridager. Etter å ha lest endel av andres erfaring, har jeg blitt bevisst på at høy treningsmengde gjerne kan bryte ned kroppen (og ikke minst helsen) mer enn den bygger opp.. Som leser over her skriver; jeg trener jo heller ikke for å bli verdensmester i noe! :) Har bevisst kuttet ned antall treningsdager, og blitt flinkere til å skape fri og rom for å ha dager hvor jeg har plan om ikke å ha noen plan :) Både hva trening, "fullbookede" dager og annen arbeidsmengde angår. Mener jeg har blitt flinkere til å lytte til den lille stemmen inni meg, og lytte til hva jeg trenger. Har flere ganger den senere tiden avlyst planlagte treningsøkter, fordi jeg kjenner at det ikke er riktig idag, eller at jeg faktisk trenger noen dager helt fri. Tror jeg har begynt å lære forskjell på å lytte til kroppen og ta den på alvor, og at det ikke dreier seg om "dårlige unnskyldninger" for ikke å trene. Jeg trener tilstrekkelig uansett, men har blitt flinkere til å legge listen lavere, og heller jobbe med bevisst å legge inn fri. Har et forbedringspotensiale her, og er noe jeg nå øver på ;)

Er ikke så enkelt dette med balanse; noen bør jobbe for å øke aktiviteten, mens andre kan med fordel bevisst redusere den for å skape mer balanse. Og; gjennom denne bevisstheten har jeg klart å snu holdningene mine rundt det: dersom jeg skipper en eller flere treningsøkter (eller reduserer planer/arb.mengde), fordi en stemme i meg forteller at det er DET jeg trenger, så er jeg nå faktisk ganske stolt av meg selv; fordi jeg klarte å lytte til meg selv og være fornøyd med det :) Snu irritasjon/følelse av begrensning over å måtte bremse opp, til å finne mestring i det og være fornøyd med at man lyttet til seg selv og ga seg selv det man trengte, fremfor å pushe seg selv gjennom. Selvfølgelig hadde man klart å pushe seg selv gjennom treningsøkta, til tross for at man er kjempesliten, men hva godt gjør det?

Jeg kjenner jo ikke deg eller ditt liv i virkeligheten, utover bloggen, så om det er riktig for deg eller ikke, er det bare du selv som kan kjenne på. Og den lille stemmen eller magefølelsen er som regel ganske klok. Kanskje den kan få litt mer bevissthet, få ta litt mer plass og ha mer talerett i hverdagen? :)

Ønsker deg en riktig god og avslappende helg med masse god energi! :)

Hei Maren! Jeg følte jeg måtte legge igjen en kommmentar her fordi jeg syns du har kommet med knallgode innlegg den siste tiden. I forhold til det med mat observerer jeg hver dag mange som er usikre og føler et press, selv nå når jeg bor i ei lita bygd i Nordland.. Og jeg syns du er et fantastisk forbilde og flink til å vise til en balanse, og ikke minst NOK mat. Jeg heier virkelig på deg:-)

Når det gjelder trening skjønner jeg deg veldig godt. Jeg har gått fra å trene styrke 5-6 dager i uka som fulltids-PT i Oslo, til å trene 2-3 dager styrke i uka og ellers en del øker med forskjellige idretter. Jeg slet veldig med motivasjonen en stund da jeg følte jeg var fornøyd styrkemessig, og så ikke helt vitsen med å klare den trettende chinsen eller 120 kg i markløft. Da styrketrening var det som motiverte meg tidligere, har jeg konkludert med at jeg må koble treningen min opp mot noe annet som motiverer meg. Det jeg liker aller mest er fotball, derfor har jeg et program nå som skal gjøre meg til en bedre fotballspiller på alle områder. Det er også litt likt slik jeg har trent tidligere bare at styrken er mer spesifikk, intervallene heter repeated sprint og jeg kan velge selv hvor mye teknikk- og utholdenhetstrening jeg ønsker å gjøre. I dag for eksempel, skal jeg ut å stå på ski da det er helt magisk vær ute! Og da får jeg aerob trening som en bonus:)

Jeg vet ikke om dette ga mening for deg, men jeg vil bare fortelle deg at jeg tror vi alle sliter litt med motivasjonen, selv vi som er helsearbeidere. Og jeg tror det også er et bra tegn om man er en person som i ny og ne revurderer den situasjonen man er i. Man må bare prøve å finne det som gir hver enkelt mening og mestringsfølelse!

Håper du får ei fin helg!

- Frida fra Webcoaching:-)

Hei! Har akkurat vært i denne perioden selv. Har hatt treningsfri i to dager nå fordi jeg ikke har klart å tvinge meg på trening, lysten har så godt som forsvunnet. Men nå kjenner jeg på savnet, og får motivasjon til å trene fra blant annet det nye Shape Up, og selvfølgelig deg! Noen ganger så trenger både kroppen og hodet pause fra trening, savnet etter endorfinene har alltid kommet tilbake! :) Og når det kommer er det bare å sette i gang igjen! Nå er jeg straks klar for en treningsøkt, god helg! :D

Hei! Jeg fikk bare veldig lyst til å legge igjen en kommentar å si at du inspirerer hver dag. jeg leser mange blogger, og når jeg tenker at: nå trenger jeg å litt ekstra hverdagsmotivasjon og posivitet fra en som også er flink til å vise flere sider enn bare det perfekte, da klikker jeg meg inn her og håper det er et nytt innlegg. Jeg kommenterer sjeldent noen steder, men fikk lyst til å se om jeg kunne motivere litt tilbake :-) hilsen fra en som også er flink til å ha alt for mye på planen

Frida Hol Ellingsen: Skjønne Frida! Tusen takk for denne kommentaren, jeg har lest den flere ganger og blir så glad for at du velger å dele :) Tusen takk for fine ord! Du er en super inspirerende frøken, og jeg blir alltid inspirert av ting du legger ut. Keep up the good work <3
M

Hei,

Jeg kjenner godt på følelsen av å være litt umotivert - med forkjølelsesesong og høstslapphet går motivasjonen min virkelig i bølgedaler. I helgen derimot fortalte min PT meg om et foredrag hun hadde deltatt på som handlet om mental styrke. Ikke bare styrke til å gjennomføre f.eks. trening, men også til å være mentalt sterk nok til å godta at alt ikke alltid går ens vei - f.eks. medmotivasjon for trening. Det var fint for meg å bli minnet om dette - man kan ikke være superkvinne hele tiden. Ha en fortsatt fin uke.

Skriv en ny kommentar